Vi har hørt med 4 kliniske ernæringsfysiologer som har jobbet med pasientbehandling de siste ukene og spurt de hvordan de har klart å gjennomføre dette og samtidig opprettholdt kravene man har rundt smittevern.
Fra venstre: Dijana Stupar (Diakonhjemmet sykehus), Ingvild Hansen Ivan (UNN), Trine Larsen (Bodø kommune), Cecilie Hauge Larsen (Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- tarmsykdommer (NKFM) og avdeling for klinisk ernæring (AKE) ved Haukeland sykehus)
Ingvild jobber ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og der har de forsøkt å opprettholde vanlig poliklinikk over telefon og Skype for Business. De har også fra tidligere mange telefonkonsultsjoner pga lang reisevei for pasientene, og har derfor før covid-19 hatt et ønske om å begynne med videokonsultasjoner. "Det har vært fint med en liten push for å begynne å se ordentlig på det (red: videokonsultasjoner). Det er foreløpig for tidlig å si hvor stor suksess overgangen til video vil bli, da vi ikke har hatt veldig mange av disse konsultasjonene enda. Det er mulig at pasientene ser det som en barriere å skulle laste ned program/app og sende oss mail i forkant av samtalen". Der de har fått det til synes Ingvild det har fungert bedre enn telefonsamtaler da man får en bedre relasjon med pasienten ved å se de samtidig som man snakker.
Dijana Stupar, som jobber ved Diakonhjemmet sykehus, sier at det også har gått bra å gjennomføre polikliniske samtaler per telefon. «Jeg har tidligere vært skeptisk til telefon- og videooppfølging, særlig førstegangskonsultasjon, men har nå erfart at det faktisk går veldig fint. Jeg tenker at det er fint å kunne fortsette med oppfølging over telefon i noen tilfeller (red: også etter covid-19), for eksempel der pasienten bor langt unna, har sykdommer som gjør det vanskelig å bevege seg, har angst for å være ute eller ikke råd til å ta offentlig transport». De har også mulighet for videokonsultasjoner, men ikke benyttet seg av det enda. Dijana erfarer at mange tør å være mer åpne og ærlige på telefon, men at det samtidig er en utfordring å ikke kunne se ansiktsuttrykk og kroppsspråk i samtaler med pasientene. Veiing og klinisk blikk blir jo også ikke mulig. Ikke alle pasientene har ønsket telefonoppfølginger heller, og dermed har det blitt noen avbestillinger, men ellers er både pasienter og behandlere fornøyd med telefonkonsultasjon som alternativ.
På Haukeland forteller Cecilie at poliklinikken har gått omtrent som normalt, bortsett fra at de nå har brukt telefonkonsultasjoner istedet for fysisk oppmøte. "Vi har kunnet følge opp pasienter til tross for stengt poliklinikk og dermed forhindre lengre ventelister. Ulempen er at det er vanskeligere å benytte seg av verktøy vi ellers ville ha brukt som bristol skala og kostregistrerings skjema". På barneavdelingen er det en ulempe at det nå ofte kun blir foreldrekontakt, og vekt og høyde på barna blir vanskelig å gjennomføre for de som ikke har vekt og høydemåler hjemme. Det har også vært utfordringer der det er behov for tolk. Likevel har Cecilie opplevd at det også har gått greit. "Foreldre synes det har vært fint å kunne ta konsulatsjonen over telefon i en hektisk hverdag med hjemmeskole og hjemmekontor. Vi er heller ikke avhengig av rom på poliklinikken for å kunne snakke med pasientene."
Fra neste uke er det planlagt normal drift igjen, noe som vil si at de på NKFM vil ha poliklinikker med fysisk oppmøte igjen, mens de på AKE fortsatt vil ha telefonkunsultasjoner. Kurs på NKFM og gruppeundervisning på AKE har også vært avlyst, men NKFM har nettbaserte kurs, og disse har gått som normalt. Inneliggende har det vært noe færre henvisninger enn før. Cecilie har også hatt delvis hjemmekontor. Personell på avdelingen har delt seg opp i teams, slik at ikke alle er på kontoret samtidig.
På UNN har de færre inneliggende pasienter enn før pga lav drift generelt på sykehuset. De har dermed mer tid til å oppdatere seg faglig, noe man sjelden har tid til i hverdagen ellers. Alle pasientskoler har også vært avlyst. De kliniske ernæringsfysiologene på UNN har så langt ikke vært involvert i behandling av covid-19 pasienter. Det er færre inneliggende pasienter enn før også ved Diakonhjemmet Sykehus, og i begynnelsen gikk ernæringsfysiologene der aldri inn til pasienter før det var avklart at de var smittefrie. Nå, når de med smitte blir isolert på andre avdelinger er det enklere å gjøre tilsyn inneliggende igjen. De er også mer på intensivavdelingen enn før.
Trine jobber i kommunen på frisklivsentral, i rehabiliteringstjenesten og hjemmetjenesteområdet. Hun jobber til vanlig ikke bare med pasientbehandling, men også kompetanseheving av ansatte og systemarbeid med prosedyrer og rutiner i kommunen. Da dette arbeidet er nedprioritert nå har hun økt kapasitet til en-til-en veiledning av pasienter og dermed flere pasienter enn før. Hun har også åpnet opp for å bidra på pasienter og brukere som ikke er hjemmeboende i andre kommunale tjenester. Hun har fått et økt antall henvisninger av pasienter med parenteral ernæring og sondeernæring som må følges opp, som ellers ville vært behandlet i spesialisthelsetjenesten.
Trine har i likhet med Cecilie hatt delvis hjemmekontor for å unngå at så mange er på jobb samtidig. Hun har benyttet video til møter og journalsystemet for å kommunisere med andre behandlere. For pasientoppfølging benyttes telefon. "Fordelen er at man får tatt flere pasienter på kortere tid, og at man holder seg mer til saken uten så mange distraksjoner og digresjoner som ofte forekommer på hjemmebesøk og ved fysisk møte. Ulempen er at man ikke får diskutert pasienter like mye tverrfaglig med øvrige ansatte, og at man i mindre grad får et helhetlig bilde. Det er også vanskelig å vite om informasjonen og veiledningen som gis blir forstått riktig." Mange av pasientene er glade for at de kan følges tettere på telefon og at smittetiltakene blir tatt på alvor, mens andre er nå glade for at de åpner opp for mer fysisk oppmøte igjen. Trine kommer til å benytte mer telefon- og video fremover også etter covid-19. "Jeg kommer også i større grad til å jobbe hjemmefra når det trengs, siden hjemmekontorløsninger er på plass".
Alt i alt ser vi at behandlere og pasienter er fleksible og tilpasser seg den nye situasjonen. «Det har vært annerledes å jobbe de siste 6 ukene, både på post og på poliklinikk, men mitt inntrykk er at både pasienter og helsepersonell har vært villige til å innrette seg raskt og uten for store protester. Det har vært en positiv og motiverende stemning på sykehuset» sier Dijana.