Forfatter: Bettina Turberg Næss, klinisk ernæringsfysiolog, medlem av faggruppen for ernæring ved spiseforstyrrelser.
Ernæring har til alle tider vært viktig for mennesket som individ og som art. I begynnelsen, for flere titusener av år siden, handlet alt og særlig ernæring mest om å overleve for enkeltindividet og arten. I de siste årtusener handler ernæring om mye mer enn bare å overleve. Det blir særlig de siste par tiår lagt vekt på smak og behag og ikke minst helse og velvære.
Spesielt de siste 100 årene, i den industrialiserte delen av verden, har helseaspektet fått mye mer oppmerksomhet. Det er mange som har meninger om ernæring. Det forskes også mye på ulike sammenheng mellom ernæring og sykdom. Dette gjelder både somatisk og psykisk sykdom eller bedre sagt helse og ernæringens rolle i forhold til det.
Før var fokuset hovedsakelig rettet mot somatiske sykdommer som ble utløst av mangel på mat eller hva som var farlig å spise. Etterhvert har man, i den industrialiserte verden, et overskudd av mat og noen har et for høyt inntak totalt og av noen matvaregrupper spesielt. Begrepet livsstilsykdommer ble skapt og de er nå en av de hyppigste årsakene til tidlig død i Norge og andre industriland.
I den sammenhengen postulerer nyere forskning at ernæringen de første 1000 dagene (regnet fra unnfangelse) til et menneske og til og med ernæringen til besteforeldrene har innflytelse på fosteret og dermed nyfødt liv [The Lancet2017 389, 77-90DOI:(10.1016/S0140-6736(16)31389-7)], [Black et al 2017, Lancet], [Hanson et al 2015, Think NutritionFirst, FIGO, Int J GynaecolObstet], [Judith L. Buttriss, Public Health Nutrition2ed 2017]. Forskning på hvordan hjernens utvikling påvirkes av mors kosthold i fosterlivet vil gi mer kunnskap om det er mulig å påvirke arveligheten av psykiske lidelser. Det er en interessant teori og det må nok sees videre på og forskes mer på fremover også med tanke på psykisk helse. Det er høy arvelighet av visse psykiske sykdommer, men samtidig har også miljøet menneskene vokser opp i og dermed også livsstilen mye mer å si enn de fleste tror.
De siste årene har det også blitt et økende fokus på ernæring og psykisk helse. Her finnes det mange retninger, men foreløpig få konklusjoner. Det blir snakket om «Du blir hva du spiser.» og at tarmbakterier har stor innflytelse på hjernen [C. Bulik et al, 2015 Gut feelings].
Det vi i dag vet med sikkerhet, er at for lavt eller for høyt næringsinntak påvirker psyken vår. Det kan oppstå psykiske symptomer ved sterk undervekt, uansett om det oppsto av en spiseforstyrrelse som anoreksia nervosa eller andre årsaker, særlig hvis det varer over lengre tid [Minnesota Starvation Experiment, Ancel Keys, PhD, Josef Brozek PhD et.al, 1944-45]. Underernæring av hjernen hindrer dens normale fungering og gjør all behandling og tilfriskning vanskelig, uansett om det er underliggende psykisk sykdom til stede eller ikke. Likeledes kan det oppstå psykiske symptomer hvis man har overvekt eller fedme over lang tid. Dette kan skyldes somatiske komplikasjoner og følgesykdommer eller fordi overvekten oppstår ut fra allerede etablerte psykiske påkjenninger. Løsningen en person fant for sine psykiske utfordringer, som trøstespising, overspising og oppkast med mer, er da blitt til flere utfordringer og kan vedlikeholde psykiske symptomer og fører i tillegg til somatisk sykdom. Selv om næringsinntaket er tilstrekkelig eller mer enn nok, kan det foreligge en høy grad av feilernæring. Denne kan forårsake eller vedlikeholde for eksempel psykoselidelser og andre alvorlige psykiske lidelser. Denne pasientgruppen har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Medisinene som brukes i behandlingen er kjent for å, på forskjellige måter, øke faren for overvekt og fedme, men riktig kosthold kan være med på å hindre en slik utvikling.
Et godt ordtak er fremdeles «Uten mat og drikke duger helten ikke». Mellom dette generelle utsagnet og å finjustere ernæringen til hver minste detalj for å fremme psykisk helse, er det mange mulige veier å gå.
Ernæring er basalt for liv og en viktig grunnmur for både fysisk og psykisk helse og denne bør være bygd på et godt fundament som en regelmessig måltidsstruktur og et fullverdig næringsinntak.