Figuren illustrerer ulike prosjekter gjennomført gjennom hele livsløpet og hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan bidra i alle tverrfaglige team på ulike arenaer.
Under ser du flere prosjekter som synliggjør behovet. Du kan laste ned dette i et samlet dokument her.
Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten:
I «Sagene-LDS-modellen» leier Lovisenberg Diakonale Sykehus ut klinisk ernæringsfysiolog i en gitt stillingsprosent (60 % per dagsdato) til bydel Sagene, og tar ansvar for faglig kvalitetssikring. Det betyr at klinisk ernæringsfysiolog har en delt stilling mellom sykehuset og bydelen. I bydelen er klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet hjemmetjenesten og har i tillegg arbeidsoppgaver i bl.a. boliger for voksne med utviklingshemming. Gjennom samarbeidsmodellen sørges det for et mer helhetlig pasientforløp ved at pasienter vil kunne motta ernæringsoppfølging av klinisk ernæringsfysiolog i bydelen etter utskrivelse fra sykehuset, og omvendt. Tilstedeværelse av klinisk ernæringsfysiolog i bydelen bidrar til et kontinuerlig fokus på ernæring. Fra 2019 har Lovisenberg Diakonale Sykehus inngått liknende avtale med bydel St. Hanshaugen, og leier ut klinisk ernæringsfysiolog i 60 % stilling. Denne modellen er nevnt i flere politiske dokumenter som et vellykket eksempel, deriblant "Leve hele livet".
Les avisoppslag her!
Samarbeid med kjøkken:
Flere kliniske ernæringsfysiologer samarbeider også tett med kjøkken for å utforme og kvalitetssikre mattilbudet i kommunen. Eksempelvis har både Lillestrøm kommune og Drammen kommune ansatt en klinisk ernæringsfysiolog som bindeledd mellom kjøkken og pleiepersonell.
Les intervju av klinisk ernæringsfysiolog i Lillestrøm kommune her!
Barn og unge
Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner (FRIDA)
Hvor: Gjesdal, Haugesund, Hå, Karmøy, Klepp, Sandnes, Sola og Time
Når: 2012
Resultat: Evaluering av pilotprosjektet avdekket at de viktigste temaene for de gravide i samtalen var kosthold og fysisk aktivitet. Kosthold skilte seg ut som et tema det eksisterer mye usikkerhet og myter omkring, og jordmødre etterlyser mer kunnskap om kosthold. Jordmødrene ønsker å ha mulighet til å samarbeide med evt. frisklivssentraler, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer.
Klinisk ernæringsfysiologer som ressurs for helsestasjon- og skolehelsetjenesten
Hvor: Oslo
Når: 2008-2010
Resultat: Prosjektet er et eksempel på et vellykket tiltak for å styrke ernæringsarbeidet rettet mot barn og unge. Evalueringen viser at helsesøstre ønsket tilbudene fra klinisk ernæringsfysiolog som en fast ordning.
Klinisk ernæringsfysiolog i Helsetjenesten barn og unge, psykisk helseteam
Hvor: Bærum
Resultat: Kommunen opplever det svært nyttig med kompetansen til klinisk ernæringsfysiolog både i direkte veiledning av brukerne og i det tverrfaglige samarbeidet. Helsesøster får mange spørsmål om ernæring som det kan være vanskelig å svare på. Klinisk ernæringsfysiolog driver blant annet kostholdskurs for innvandrerkvinner sammen med helsesøster og inngår også i arbeid med å utvikle barnevennlige «Bra mat» -kurs.
Eldre
Ernæring i sykehjem
Hvor: Oslo
Når: 2011
Beskrivelse: Målet med prosjektet var å oppnå en enhetlig tilnærming i forebygging og behandling av underernæring. Klinisk ernæringsfysiolog fra sykehuset hadde ansvar for kompetanseheving av pleiepersonalet i form av omfattende undervisning og veiledning.
Resultat: Resultater av prosjektet var blant annet endret måltdsfrekvens, kortere nattfaste, tydelig klinisk forbedring av enkeltbeboeres helse- og ernæringstilstand (redusert sykelighet) og redusert bruk av medikamenter som sovemedisiner. Prosjektet avdekket også at undervisning alene ikke var tilstrekkelig. Kontinuerlig tilstedeværelse av og veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog er nødvendig for å opprettholde kvalitet på ernæringsarbeidet.
Bedre pasientforløp for underernærte pasienter fra sykehus til bydel – utvikling av modell for oppfølging
Hvor: Oslo
Når: 2015-2016
Beskrivelse: prosjektet er en videreføring og utvidelse av et pilotprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus og Bydel Ullern, hvor målet er å oppnå tettere samarbeid om underernærte pasienter mellom sykehus og bydel.
Resultat: Ved at klinisk ernæringsfysiolog har tilgang til både å sende dialogmeldinger og journalnotater elektronisk kan man i større grad sikre at anbefalt ernæringsbehandling videreføres til neste omsorgsledd. Det er mye større fokus på ernæring i bydelen.
Ernæring og fysisk aktivitet reduserer risiko for reinnleggelse for KOLS-pasienter
Hvor: Nordlandssykehuset
Når: 2016
Beskrivelse: i et prosjekt over 3 år ble en person i en halv sykehusstilling satt til å se på hvordan behandlingen under innleggelse på sykehus kunne forlenges i kommunen for å hindre reinnleggelse. I tillegg til medisinsk behandling omfattet dette ernæringsscreening, kostintervensjon og fysioterapi.
Resultat: reduksjon i reinnleggelse med 30-40 % hos de tyngste KOLS-pasientene.
Systematisk ernæringsarbeid
Kosthold og ernæring
Hvor: Kristiansand
Når: 2014
Beskrivelse: Prosjektet skulle gi økt fokus på en helhetlig og forebyggende satsing på kosthold og ernæring innen ulike tjenester, samt anbefale hvordan helse- og sosialsektoren bør prioritere å jobbe mer systematisk og kunnskapsbasert med kosthold og ernæring etter prosjektslutt. Klinisk ernæringsfysiolog/prosjektleder jobbet med annet helsepersonell og samarbeidet med Kjøkkenservice.
Resultat: Resultater viser at tilstedeværelse av klinisk ernæringsfysiolog var vesentlig.
Kommune-kef
Hvor: interkommunalt samhandlingsprosjekt i Drammensområdet
Når: 2014
Beskrivelse: Prosjektet skulle etablere et kvalitetssikret ernæringstilbud til ulike kronikergrupper, samt styrke ernæringskompetansen blant helsepersonell i frisklivssentralen.
Resultat: Evalueringen av prosjektet viser at tilgang på klinisk ernæringsfysiolog i de kommunale frisklivssentralene ga gode resultater, både i form av økt kompetanse hos personellet og gode behandlingsresultater blant pasientene som rapporterte om bedre kostholdsvaner og bedre psykisk helse ved prosjektets slutt. Helsepersonell og pasienter ønsket at prosjektet skulle etableres som en fast ordning.
Klinisk ernæringsfysiolog i kommune/Frisklivssentral
Hvor: Stavanger
Når: 2014-2016
Beskrivelse: Prosjektmidler fra Helsedirektoratet ble brukt til å prøve ut klinisk ernæringsfysiolog i kommunen, organisert under Helsehuset Stavanger som er en samlokalisering av ulike helsefremmende og forebyggende tjenester. Klinisk ernæringsfysiolog er involvert i pasientrettet virksomhet på Helsehuset og spesielt på Frisklivssentralen, men skal også jobbe/involveres på systemnivå i kommunen, med bakgrunn i forebyggende/helsefremmende arbeid (på mange ulike måter bl.a. underernæring, barn/unge og annet.
Resultat: Erfaringene med klinisk ernæringsfysiolog i kommunen var så positive at denne stillingen (100 %) gikk inn i ordinær drift etter at prosjektet ble avsluttet. Stillingsandel er også økt med 50 % da man ser hvilke roller klinisk ernæringsfysiolog kan ha og at det er behov for enda flere stillinger.
God ernæringspraksis i boliger for personer med utviklingshemming
Hvor: Oslo
Når: to prosjektperioder, 2015-2016 og 2016-2017
Beskrivelse: et prosjekt gjennomført av Helseetaten for å styrke det systematiske ernæringsarbeidet i boliger for personer med utviklingshemming. Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helseog omsorgstjenesten, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne, og Kokebok for alle har vært utgangspunkt.
Resultat: Mange boliger ønsket klinisk ernæringsfysiolog skulle komme for å snakke om hva et sunt kosthold er, samt diskutere dette i lys av beboernes ukemenyer og matvaner. Prosjektet viser at det er behov for tilgang til klinisk ernæringsfysiolog for å få til god ernæringspraksis.
Interkommunalt helsesamarbeid
Hvor: Etne, Sauda, Suldal, Vindafjord
Når: 2012-2014
Resultat: Eit diabetesteam og eit team for kreftomsorg og lindrande behandling er no tenkt som plogspissar for ei eventuell vidareutvikling. Klinisk ernæringsfysiolog er foreslått som medlem i begge desse teama. Eit felles, interkommunalt kompetansesenter med lege med relevant videreutdanning innen diabetes eller kreft, spesialsykepleier (diabetes eller kreft) og klinisk ernæringsfysiolog. I tillegg ønskes ambulante team bestående av representanter fra nevnte team. Det er ikkje tilsett personell
med formell utdanning innan diabetesomsrog eller ernæringsfysiolog i kommunane og det er få tilbod til pasientar utanom fastlege. Foreslår eit årsverk klinisk ernæringsfysiolog.
Lokale ernæringsprosjekt innen utvalgte tema 2016-2017
Hvor: Oslo kommune
Når: 2016-2017
Beskrivelse: De lokale ernæringsprosjektene er en del av satsningen «Løft for bedre ernæring». Prosjektene skal føre til økt kvalitet i ernæringsarbeidet og varig endring i ernæringspraksis gjennom at tiltak går inn i videre drift. Hovedmålet med prosjektet er at eldre personer og voksne med utviklingshemming som mottar tjenester fra Oslo kommune skal ha et mattilbud som fremmer både helse og trivsel. I hjemmetjenesten vil det i prosjektet være fokus på forebygging og behandling av underernæring, mens det i boliger for personer med utviklingshemming vil være fokus på forebygging og behandling av overvekt og fedme.
Resultat: Prosjektene viser at det er behov for tilgang til klinisk ernæringsfysiolog.