Kliniske ernæringsfysiologers arbeid i Sykehjemsetaten (Oslo kommune)

Skrevet av Evy Szász Nergård (Klinisk ernæringsfysiolog i Sykehjemsetaten i Oslo kommune)

Jeg jobber som klinisk ernæringsfysiolog i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, hvor jeg jobber sammen med min kollega Helene Kjøllesdal Eide. Jeg ønsker å fortelle om hva vi jobber med, hvorfor og hvordan. Stillingene våre har blitt til som et utspring fra nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Vi jobber hovedsakelig med underernæring på ulike måter, men ernæring er jo så mye mer! Vi har derfor minst like stort fokus på det å skape et hjem og legge til rette for gode måltidsopplevelser for beboerne i langtidshjemmene våre.

Tilrettelegging for god ernæringspraksis

I Oslo kommune er det 41 langtidshjem med til sammen 3628 plasser og fire helsehus med 446 plasser. I tillegg har Sykehjemsetaten eget produksjonskjøkken. I Senter for fagutvikling og forskning/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo er vi to kliniske ernæringsfysiologer i 100 % fast stilling. Som kliniske ernæringsfysiologer i kommunen har vi mange ulike arbeidsoppgaver. Vår oppgave er å støtte de ansatte i sykehjemmene i å jobbe etter god ernæringspraksis. Vi identifiserer hvor behovene for kompetanseheving ligger, og forsøker å finne utfordringer som står i veien for en god ernæringspraksis. Dette bestemmer i stor grad hvilke arbeidsoppgaver vi har og hvordan vi jobber. Vi jobber på flere nivåer for å oppnå forbedring i ernæringsarbeidet: fra systemnivå til pasientrettet arbeid.

Etter noen år i denne jobben skjønner jeg mer og mer at å få til god ernæringspraksis og et godt mattilbud, er svært komplekst og sammensatt. Det er mange faggrupper og systemer involvert, og prosessen stopper fort opp eller blir mangelfull hvis systemene ikke er tilrettelagt godt nok for de ansatte med mange arbeidsoppgaver i en hektisk hverdag.

Beboerne og pasientene vi har hos oss blir også stadig sykere og eldre, og de fleste har kognitiv svikt eller demenssykdom. Dette stiller høyere krav til kompetanse og ferdigheter blant de ansatte som skal hjelpe dem.

Grunnmuren

God ernæringspraksis og et godt mattilbud fordrer at mye er på plass. Mat og ernæring kan ifølge Nasjonalt råd for ernæring deles inn i tre hovedområder: Mattilbud og service, matomsorg og pleie og medisinsk ernæringsbehandling. Vi kjenner oss godt igjen i denne inndelingen og ser at vi kan være en god støtte innenfor alle områdene, selv om mattilbud og matomsorg ikke er våre spesialfelt. God ernæringspraksis og et godt mattilbud bygger på en solid grunnmur, bestående av gode prosedyrer med tydelig ansvarsfordeling, gode prosedyrer for dokumentasjon, tilrettelagt journalsystem og rutiner for arbeidsprosesser innen ernæringsarbeidet. Vi har ansvar for å utarbeide og revidere prosedyrene, og samarbeider med systemkoordinatorene for journalsystemet vi bruker, Gerica, når det gjelder prosedyrer for dokumentasjon og tilrettelegging av journalsystemet. For å finne fram til rutiner for arbeidsprosesser har vi vært avhengig av å samarbeide med de som utfører arbeidet ute i sykehjemmene. Vi har fått god hjelp fra Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke for å forstå hvordan ernæringsarbeidet bør organiseres, slik at hele prosessen fra risikovurdering til evaluering blir gjennomført.

Mattilbud og service

I Oslo kommune lages middagen til sykehjemmene hovedsakelig på produksjonskjøkken, mens de andre måltidene lages på avdelingene. Vi fungerer som faglig støtte og diskusjonspartner for de ansatte i produksjonskjøkkenet, og vi ser særlig at de tar kontakt med oss dersom de har spørsmål om for eksempel innhold i ulike spesialkoster. Enkelte sykehjem har også ansatt kokker. Kokkene er et positivt bidrag, og bidrar ved noen langtidshjem med å lage lunsj på avdelingene og med å varme opp og anrette middagen fra sentralkjøkkenet for enkelte avdelinger. Vi ser imidlertid at kokkene kan brukes i enda større grad enn i dag, blant annet til veiledning og motivasjon for medarbeiderne ved sykehjemmene. Vi ser også at det er viktig med tydelig ansvarfordeling og gode rutiner, slik at det ikke oppstår uønskede forskjeller mellom avdelingene og sykehjemmene våre. Vi bidrar med å dele erfaringer fra organisering som fungerer bra, og oppfordrer sykehjemmene til å ha ernæringskontakter og –grupper, som tar ansvar for denne delen av sykehjemsdriften. Vi arrangerer kompetansehevende tiltak hvert halvår for alle ernæringskontaktene hvor vi blant annet stimulerer til god organisering. Vi har også opprettet et faglig forum for kokkene.

Matomsorg og pleie

Matomsorg og pleie skjer ute i avdelingene hver eneste dag. For å kunne yte god matomsorg og pleie trenger de ansatte kunnskap om tilberedning og berikning av mat og drikke. Det er nødvendig med grunnleggende matvarekunnskap for å kunne berike i praksis. I tillegg må de ansatte vite hvilke matvarer som kan brukes til å berike en matrett. Ved demens kreves det kunnskap om demenssykdom og behovet for tilrettelagte fysiske omgivelser og måltider for å skape gode og individuelt tilpassede måltidsopplevelser for beboerne.

Tilrettelegging av måltider for personer med demens er et fagområde jeg virkelig har fått øynene opp for gjennom å jobbe i Sykehjemsetaten. Mange av våre beboere trenger tilrettelegging for å få nok ro og trygghet til å sitte ved bordet og spise maten de trenger. Ansatte i sykehjemmene trekker ofte frem beboere med demens som ikke vil spise som noe av det de synes er mest utfordrende å håndtere. Vi som kliniske ernæringsfysiologer har sett at vi trenger å lære mer om dette for å kunne være en god støtte for de ansatte. Vi er veldig heldige og jobber i et senter med to faggrupper som jobber med demenssykdom og demensvennlige fysiske omgivelser. Vi har derfor lært mye av dem, og fått hjelp til å tilpasse våre undervisningsopplegg til også å dekke disse temaene.

Medisinsk ernæringsbehandling

Jeg var den første kliniske ernæringsfysiologen i Norge som begynte å jobbe fast på et sykehjem, da på et helsehus med kun korttidsplasser. Ingenting lå til rette, det var ikke mulig å sende henvisninger i journalsystemet, det fantes ikke rutiner for hvor jeg skulle dokumentere, legene visste ikke hva de kunne bruke meg til osv. Mye nybrottsarbeid måtte gjøres. Det er gøy å se tilbake på hvor mye vi har fått til på ernæringsfeltet. Jeg begynte på et sykehjem for tre år siden, og nå er vi to faste kliniske ernæringsfysiologer som i dag jobber tilsammen tre dager i uka med pasientarbeid på helsehus. Vi har fått på plass en fungerende rutine for henvisninger, «alle» vet hvem vi er og hva vi gjør, avdelingene vet hva de må prøve selv av tiltak før de henviser til oss, og de vet at vi alltid spør om pasientens vekt og matinntak når vi kommer. Vi opplever i stor grad at de ansatte er glade for at vi hjelper til med å følge opp pasientene.

For å få til god ernæringsbehandling er vi helt avhengig av å ha et godt samarbeid med legene. Hvis legene følger opp ernæringsstatus er det mye større sannsynlighet for at pleiepersonalet utfører tiltakene som anbefales. I sykehjem vil det alltid være diskusjoner rundt hvor mye vi skal gjøre og når vi skal si at det er nok. I legenes felles nettverk har vi hatt gode diskusjoner om hva som er naturlig vektutvikling ved livets slutt, og for eksempel om det er riktig å veie våre gamle beboere. Vår erfaring er at det bidrar til at legene føler seg tryggere på det de gjør.

Hvordan jobber vi?

Vi ønsker ikke bare å heve kompetansen til de ansatte ute i sykehjemmene, men at kunnskapen også skal føre til en faktisk og varig endring i driften på sykehjemmet. Etter en periode hvor vi har tilbudt mest basisopplæring til ansatte, har vi nå gått mer over til å tenke implementering og finne tiltak som kan føre til varige endringer. Det er nødvendig med grunnleggende ernæringskunnskap blant ansatte, men for å omsette kunnskap til praksis må de ansatte også få opplæring i metoder som hjelper dem å sy sammen arbeidsoppgavene som skal gjøres med hele arbeidsprosessen og dokumentasjon. I dette arbeidet mener vi at metodene som ligger i forbedringskunnskap, for eksempel læringsnettverk som Pasient­sikkerhetsprogrammet bruker, er veldig nyttige

For å være lett tilgjengelige for de ansatte har vi en ernæringstelefon og en e-post som vi besvarer alle hverdager. Hver måned sender vi ut nyhetsbrevet «Ernæringsnytt» til alle ansatte med enkle tips og praktiske råd i ernæringsarbeidet. Andre arbeidsoppgaver inkluderer undervisning av studenter i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo, samt å ta imot studenter i praksis, gi innspill til overordnede strategier og retningslinjer som skal utarbeides i Sykehjemsetaten og å gi råd og innspill til ledelsen i Sykehjemsetaten og politikerne i Oslo.

Hva har vi oppnådd?

Ernæringsarbeidet nytter. Summen av alt arbeidet som er gjort i Sykehjemsetaten innen ernæring i mange år har resultert i at ernæring anses som et viktig tema av våre ansatte. Andelen som blir risikovurdert for underernæring har vært stigende, og er nå stabilt høy. Det er økende interesse for å lage gode ernæringsplaner, og gode måltidsopplevelser har fått ny oppmerksomhet.

Som dere kan lese har vi svært varierte oppgaver, og får brukt mange ulike sider av oss selv og vår kompetanse i denne jobben. Arbeidshverdagen som klinisk ernæringsfysiolog i Sykehjemsetaten i Oslo kommune byr på både spennende arbeidsoppgaver og utfordringer i hvordan løse dem.

Artikkel ble opprinnelig publisert i Norsk Tidsskrift for Ernæring Nr. 4 – 18. desember 2018, og kan leses her.