Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., kap. 3: kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester

§ 3-1.Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester
- Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
- Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.
- Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold.
- Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.
- Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras.

§ 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:
1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:
a. helsetjeneste i skoler og
b. Helsestasjonstjeneste
2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:
a. legevakt,
b. heldøgns medisinsk akuttberedskap,
c. medisinsk nødmeldetjeneste, og
d. psykososial beredskap og oppfølging.
4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder:
a. helsetjenester i hjemmet,
b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt og
c. plass i institusjon, herunder sykehjem.
7. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene etter bestemmelsen her, herunder bestemmelser om kompetansekrav for ulike typer tjenester.

Rapporter

Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten, 2012

Det er behov for klinisk ernæringskompetanse for å styrke og kvalitetssikre ernæringsarbeid i helse- og omsorgssektoren, for å sikre ernæringskompetansen i kommunalt helsefremmende og forebyggende arbeid, for å bidra til kompetanseheving av helsepersonell og for å drive og støtte ernæringsfaglig strategi- og utviklingsarbeid.Som et foreløpig forslag basert på foreliggende dokumentasjon kan det synes rimelig å etablere minst ett årsverk for kef per 10 000 innbygger (ca. 500 årsverk totalt) for å etablere klinisk ernæringsfaglig kompetanse i kommunene.

Ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Status, utfordringer og eksempler på gode tiltak, 2017

Det er behov for en bedre tilgjengelighet av fagpersoner med klinisk ernæringskompetanse, særlig i kommunene. Dette blant annet for veiledning ved spesielle utfordringer i ernæringsarbeidet og for å sikre kontinuitet i oppfølging av utskrevne pasienter fra sykehus.

Helse-Norge 2040 - hvordan vil framtiden bli? Samfunnsøkonomisk analyse, 2018

Erfaringer fra prosjekter som har som mål å øke kompetansen innen forebygging hos ulike personellgrupper peker i retning av at det er nødvendig med bedre tilgang på klinisk ernæringsfysiologer, både til kompetanseheving og kvalitetssikring av det ernæringsarbeidet som gjøres i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Veiviser for lokale folkehelsetiltak i kommunene (sist oppdatert juni 2020)

Kommunen kan sikre tilgang på grunnleggende ernæringskompetanse for det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet, eksempelvis gjennom å tilby kompetanseheving innen ernæring til nøkkelgrupper i ernæringsarbeidet eller å ansette kliniske ernæringsfysiologer som faglig støtte i plan- og folkehelsearbeid og for kompetanseheving av andre grupper.

• Helsestasjon og skolehelsetjeneste: bør sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog for å ivareta, kvalitetssikre og utvikle ernæringsarbeidet i tjenestene.
• Frisklivssentraler: bør samarbeide med fastlege, klinisk ernæringsfysiolog annet relevant personell ved tilbud som er spesielt tilpasset ulike diagnoser og tilstander. Grupper eller enkeltpersoner med etablert sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde, kan ha behov for andre og individuelt tilpassede kostråd. Frisklivssentralen bør i slike sammenhenger rådføre seg hos, samarbeide med og ved behov henvise videre til klinisk ernæringsfysiolog og fastlege.
• Boliger for personer med utviklingshemming: bør sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog med nødvendig kompetanse på spesielle ernæringsutfordringer.
• Fastlegetjeneste: Grupper eller enkeltpersoner med etablert sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde kan ha behov for andre og individuelt tilpassede kostråd. Fastlegen bør i slike sammenhenger rådføre seg hos, samarbeide med og ved behov vise brukere videre til klinisk ernæringsfysiolog, frisklivssentral og annet relevant personell.
• Helse- og omsorgsinstitusjoner og dagsentra: bør styrke ernæringskompetanse blant nøkkelpersonell i ernæringsarbeidet, herunder pleie- og omsorgspersonell og ansatte i institusjonskjøkken/storkjøkken samt sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog.

Kommunale føringer

Bergen kommune: Maten servert. Handlingsplan for mat, måltider og ernæringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten 2018-2023

Styrke klinisk ernæring i tjenestene med fire årsverk. Det er behov for klinisk ernæringskompetanse i pleie og omsorgstjenesten for å styrke og kvalitetssikre ernæringsarbeid, bidra til kompetanseheving, rådgivning av helsepersonell, ernæringsbehandling og for å drive ernæringsfaglig strategi- og utviklingsarbeid. De fire årsverkene er ment å være faste, og forutsetter varig finansiering.

Oslo kommune: Mat styrker og gleder. Overordnet strategi for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenester i hjemmet 2018-2022

Bydelene skal sikre at klinisk ernæringsfysiolog er en del av bydelens helse- og omsorgstjenester i hjemmet, for eksempel ved å opprette stillinger eller inngå avtale med sykehusene.