Logo
Login
Navigasjon


KEFF ber komitéen sikre tilgang på kliniske ernæringsfysiologer innen psykiatri og rus gjennom følgende forslag:

KEFF stiller spørsmålstegn ved om det i dag gjøres nok for brukergruppen og om helsetjenestene har riktig kompetanse tilgjengelig. På et Webinar i desember 2020 om ernæring i psykisk helse og rus beskrev miljøarbeidere og helsepersonell (> 100 deltagere) ernæringsarbeidet som viktig, utfordrende, mangelfullt, vanskelig, krevende og nedprioritert. Samtidig viser undersøkelser at motivasjonen for å endre livsstilsfaktorer er høyere hos personer med psykiske lidelser enn for den generelle befolkningen.

Forebygging og behandling av ernæring er komplekst og krever faglig skjønn for individuell tilpassing. Kliniske ernæringsfysiologer er eneste profesjon med spesialkompetanse i ernæring og bør derfor inngå i tverrfaglige team både i spesialist- og primærhelsetjenesten.

Kliniske ernæringsfaglige vurderinger kan ikke læres bort på korte ernæringskurs til miljøarbeidere og annet helsepersonell, men krever en 5-årig universitetsutdanning.

Bakgrunn for økt ernæringsfokus

Flere faktorer bidrar til økt forekomst av somatisk sykdom, deriblant dårlig kosthold, som bidrar til feil- og underernæring, og bivirkninger av psykofarmaka. Et kosthold som ikke dekker kroppens behov innebærer en økt risiko for redusert immunforsvar, noe som gjør at denne gruppen som allerede har en livsstil som bidrar til økt risiko for ulike typer smitte er ekstra utsatt.

Utvikling av livsstilssykdommer har stort forebyggingspotensiale. Livsstilssykdommer er noe som utvikles over lang tid, og som derfor i natur ikke er akutt. Dessverre gjør dette at andre problemstillinger som økonomi, akutte sykdommer både fysisk og psykisk, bosituasjon etc som krever oppmerksomhet her og nå ofte gjør at fokus på forebygging av livsstilssykdommer blir prioritert bort. Særlig utfordrende blir dette når oppfølging skjer på ulike nivåer i helsetjenesten.

I de fleste livsstilssykdommer er kostholdet svært sentralt i både primær- og sekundærforebygging og i behandlingen. Kliniske ernæringsfysiologer bør derfor være involvert i oppfølgingen av personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk, både når det gjelder forebyggende tiltak, utredning og oppfølging av somatisk sykdom.

I hvilken grad personer med rusproblemer blir utredet og mottar behandling for sine somatiske helseproblemer, er ifølge representantforslaget ikke tilstrekkelig kartlagt. Likevel vet vi fra studier at personer med samtidig rusproblematikk eller psykisk lidelse får dårligere oppfølging for hhv diabeteskomplikasjoner og hjertesykdom. Vi vet også at mennesker med psykiske lidelser venter lenger med å oppsøke helsehjelp. Det er derfor grunn til å anta at denne gruppen i mindre grad blir utredet og dermed får adekvat oppfølging for sine somatiske helseutfordringer sammenlignet med andre.

Tilgang på relevant fagkompetanse på ernæring er generelt for lav. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten, herunder både somatisk og psykisk helsevern, og i kommunehelsetjenesten. Helsedirektoratet har estimert behovet for kliniske er næringsfysiologer i kommunehelsetjenesten til å være 1 årsverk per 10.000 innbyggere. Dette inkluderer arbeid både til barn, unge, eldre og andre sårbare grupper. Vi er dessverre langt unna en slik tilgang på kompetanse i kommunehelsetjenesten. Tilgang til klinisk ernæringsfysiolog vil bidra til bedre kartlegging, utredning og behandling. Det vil også sikre at tiden brukes på riktige tiltak, øke kompetanse hos ansatte som jobber med oppfølging av personer med rusproblematikk og psykiske lidelser. Riktig kompetanse for å vurdere de mest egnede tiltakene handler også om å se helhetsbildet, med somatisk helse, økonomi, bosituasjon og andre faktorer som påvirker hva som er mulig og hvor det er nødvendig å iverksette tiltak.

Alle høringsinnspillene finnes her