Logo
Login
Navigasjon

Kommunale føringer

Bergen kommune: Maten servert. Handlingsplan for mat, måltider og ernæringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten 2018-2023

Styrke klinisk ernæring i tjenestene med fire årsverk. Det er behov for klinisk ernæringskompetanse i pleie og omsorgstjenesten for å styrke og kvalitetssikre ernæringsarbeid, bidra til kompetanseheving, rådgivning av helsepersonell, ernæringsbehandling og for å drive ernæringsfaglig strategi- og utviklingsarbeid. De fire årsverkene er ment å være faste, og forutsetter varig finansiering.

Oslo kommune: Mat styrker og gleder. Overordnet strategi for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenester i hjemmet 2018-2022

Bydelene skal sikre at klinisk ernæringsfysiolog er en del av bydelens helse- og omsorgstjenester i hjemmet, for eksempel ved å opprette stillinger eller inngå avtale med sykehusene.



Nasjonale føringer

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) – sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!

I lys av omfanget av ernæringsrelaterte utfordringer og behov for kompetanse og kompetanseheving, vil kliniske ernæringsfysiologer være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen pasient- og pårørendeopplæring og som ressurs for annet helsepersonell.

Meld. St. 26 (2014-2015): Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Av annet personell som representerer kompetanse som vil være viktig i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil regjeringen særlig nevne kliniske ernæringsfysiologer. Disse vil være sentrale for å oppnå målene om å redusere blant annet forekomst av ikke-smittsomme sykdommer, underernæring og andre ernæringsrelaterte sykdommer og plager. Kliniske ernæringsfysiologer vil være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen pasient- og pårørendeopplæring og som ressurs for annet helsepersonell.


Meld. St. 19 (2014-2015): Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter

Spisskompetanse på ernæring er viktig. (...) Kliniske ernæringsfysiologer kan både veilede pasienter og brukere og være en støtte for annet helse- og omsorgspersonell. Profesjonsgruppen kan også bidra med kompetanse i tverrfaglig organisering av tjenestene. I tillegg vil de kunne bidra inn i kommunenes folkehelsearbeid og samfunnsplanlegging.



Rapporter

Helse-Norge 2040 - hvordan vil framtiden bli? Samfunnsøkonomisk analyse, 2018

Erfaringer fra prosjekter som har som mål å øke kompetansen innen forebygging hos ulike personellgrupper peker i retning av at det er nødvendig med bedre tilgang på klinisk ernæringsfysiologer, både til kompetanseheving og kvalitetssikring av det ernæringsarbeidet som gjøres i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.


Ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Status, utfordringer og eksempler på gode tiltak
,
2017

Det er behov for en bedre tilgjengelighet av fagpersoner med klinisk ernæringskompetanse, særlig i kommunene. Dette blant annet for veiledning ved spesielle utfordringer i ernæringsarbeidet og for å sikre kontinuitet i oppfølging av utskrevne pasienter fra sykehus


Ernæringskompetanse i helse- og omsorgstjenesten
, 2012

Det er behov for klinisk ernæringskompetanse for å styrke og kvalitetssikre ernæringsarbeid i helse- og omsorgssektoren, for å sikre ernæringskompetansen i kommunalt helsefremmende og forebyggende arbeid, for å bidra til kompetanseheving av helsepersonell og for å drive og støtte ernæringsfaglig strategi- og utviklingsarbeid.
Som et foreløpig forslag basert på foreliggende dokumentasjon kan det synes rimelig å etablere minst ett årsverk for kef per 10 000 innbygger (ca. 500 årsverk totalt) for å etablere klinisk ernæringsfaglig kompetanse i kommunene.